Hva EUs tilgjengelighetsdirektiv 2025 betyr for nettsiden din

Tenk deg at du trer inn i en imponerende, moderne bygning som er vakkert designet og full av innovative løsninger. Du kommer deg inn i bygget i rullestol og opplever i starten at alt virker godt tilrettelagt. Men plutselig står du foran en trapp uten noen rampe eller heis i sikte. Til tross for at bygningen ellers er funksjonell og gjennomført i sitt uttrykk, blir du fysisk hindret fra å komme deg videre oppover eller nå visse områder. Dette illustrerer en reell og frustrerende begrensning.

En lignende situasjon oppstår for mennesker med funksjonsnedsettelser når de beveger seg i det digitale landskapet. Mange opplever barrierer når de forsøker å bruke nettsider som ikke er utformet med tilgjengelighet i tankene. Selv nettsteder som er visuelt moderne og teknologisk oppdaterte, kan vise seg å være ubrukelige for enkelte brukere fordi de mangler funksjoner og designvalg som sikrer universell tilgang.

For å møte disse utfordringene har EU vedtatt nye rettslige rammer som skal fjerne digitale barrierer og sikre at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan bruke nettet på lik linje. Ett av de viktigste tiltakene er EUs Tilgjengelighetsdirektiv 2025 (EU Accessibility Act – EAA), en omfattende lovgivning som stiller nye krav til digital tilgjengelighet, universell utforming og brukervennlighet på nettsider og digitale løsninger.

Direktivet skal innføres i alle medlemsland i EU og gjelder også nettsteder utenfor EU dersom de tilbyr produkter eller tjenester til EU-borgere. Det betyr at selv virksomheter uten fysisk tilstedeværelse i Europa må tilpasse seg dersom de opererer digitalt mot europeiske markeder.

I Norge vil Tilgjengelighetsdirektivet bli implementert gjennom likestillings- og diskrimineringsloven, med hjemmel i EU/EØS-avtalen. Det betyr at direktivet gjelder på lik linje med andre EØS-rettslige forpliktelser, og at Norge er forpliktet til å følge de tekniske og funksjonelle kravene som er fastsatt i direktivet.

Den norske regjeringen har sendt forslag til lovendringer på høring, og det er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som koordinerer arbeidet.

I denne artikkelen skal vi gå grundig gjennom hva digital tilgjengelighet faktisk innebærer, hvorfor det er viktig både juridisk og etisk, og hvilke konkrete konsekvenser det får for deg som eier eller drifter en nettside. Hva må gjøres, og hva skjer dersom man ikke følger kravene? La oss dykke inn i detaljene.

Hva er EAA?

EUs tilgjengelighetsdirektiv 2025 (EAA) er et lovverk som tar sikte på å gjøre digitale tjenester og innhold mer tilgjengelig for alle mennesker – med særlig fokus på personer med funksjonsnedsettelser. Dette omfatter alt fra syns- og hørselsnedsettelser til motoriske og kognitive utfordringer. EAA er en del av EUs bredere strategi for å bygge et mer inkluderende digitalt samfunn.

Direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i 2019, og medlemslandene fikk en frist til 28. juni 2022 for å innlemme det i nasjonal lovgivning. Etter dette begynte en overgangsperiode, og fra og med 28. juni 2025 må alle berørte aktører være i full overensstemmelse med kravene.

Hovedformålet med EAA er å fjerne digitale barrierer og sikre likeverdig tilgang til teknologi, informasjon og digitale tjenester for alle borgere i EU – uavhengig av deres funksjonsevne. Dette gjør det lettere for personer med nedsatt funksjonsevne å delta i samfunnet på lik linje med andre, både som forbrukere, arbeidstakere og innbyggere.

Direktivet gjelder ikke bare for nettsteder og apper som er basert i EU. Det gjelder også for virksomheter utenfor EU dersom de tilbyr varer eller tjenester til forbrukere i EU. Det betyr at bedrifter fra hele verden som ønsker å nå europeiske kunder, må sørge for at deres digitale løsninger oppfyller tilgjengelighetskravene i EAA.

Med andre ord: tilgjengelighet handler ikke lenger bare om «best practice» – det er et lovpålagt krav.

Hvem det gjelder for

Tilgjengelighetsretningslinjene i EAA påvirker et bredt spekter av organisasjoner og virksomheter som tilbyr digitalt innhold og tjenester:

Offentlige institusjoner

Alle nettsteder og mobilapplikasjoner som tilhører offentlige institusjoner – som statlige organer, kommuner, fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner – må overholde kravene i loven. Dette innebærer at alle digitale tjenester som tilbys av det offentlige skal være fullt tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser.

Private selskaper

Som nevnt tidligere, gjelder EAA også for private selskaper som tilbyr sine produkter eller tjenester via nettet til kunder i EU. Det omfatter virksomheter i alle bransjer, inkludert:

• Nettbutikker (e-handel)
• Nettbanker og finansielle tjenester
• Mediehus og nyhetstjenester
• Programvareleverandører og tilbydere av digitale tjenester

Direktivet gjelder både for nettsteder og apper som tilhører store internasjonale konsern og for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som opererer innen EU. Dette betyr at også selskaper med en mer begrenset markedsandel, men som har et digitalt nærvær i EU, er pålagt å følge kravene.

Digitale tjenester og plattformer

Loven gjelder ikke bare klassiske nettsteder, men også mobilapper og andre digitale plattformer som samhandler med publikum. Dette inkluderer for eksempel:

• Nettbutikker og bestillingssystemer
• Sosiale medier og delingsplattformer
• Reisebyråer og bookingsider
• Kundeservicesider, medlemssider, og digitale skjemaer

Kort sagt: alle typer brukergrensesnitt må være tilgjengelige for personer med ulike former for funksjonsnedsettelser – enten det gjelder syn, hørsel, motorikk eller kognisjon.

Unntak for mikrobedrifter

EAA gjelder for alle virksomheter med unntak av mikrobedrifter – det vil si selskaper med færre enn 10 ansatte og en årlig omsetning under 2 millioner euro. Likevel anbefales det sterkt at også mikrobedrifter holder tilgjengelighetskravene i bakhodet. Det er mulig at direktivet i fremtiden utvides til å omfatte dem også, og tilgjengelighet kan uansett gi konkurransefortrinn.

Konsekvenser ved manglende etterlevelse

Enhver virksomhet som omfattes av direktivet og som ikke følger tilgjengelighetskravene, risikerer både juridiske og økonomiske sanksjoner. Dette inkluderer bøter, pålegg om endringer og mulig tap av offentlig støtte eller markedsadgang.

Målene med EAA

Hovedmålet med EAA er å gjøre den digitale verden tilgjengelig og inkluderende for alle mennesker. Dette grunnleggende målet er delvis et svar på den økende betydningen internett har fått i de fleste menneskers hverdag, og utgjør et viktig skritt mot et mer rettferdig og likestilt samfunn.

Forbedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelser

Det primære målet med direktivet er å forbedre tilgjengeligheten til digitalt innhold og digitale tjenester for personer med et bredt spekter av funksjonsnedsettelser – fra syns- og hørselshemminger til motoriske og kognitive begrensninger.

Ved å innføre klare krav og standarder, skal man sikre at nettsider og mobilapper kan brukes uten begrensninger av alle brukere, uavhengig av funksjonsnivå.

Fremme digital deltakelse

Ved å gjøre det lettere for personer med funksjonsnedsettelser å ta del i den digitale verden, har EAA som mål å redusere de digitale barrierene som hindrer mennesker i å utøve sine rettigheter og bidra til samfunnet på en bredere måte.

Direktivet gir dermed ikke bare økt tilgang til teknologi, men også større sosial og økonomisk deltakelse for alle innbyggere.

Hvordan det påvirker deg som nettsideeier

EAA har vidtrekkende konsekvenser for både selskaper og offentlige institusjoner som tilbyr digitale tjenester. Direktivet stiller krav til at nettsideeierne aktivt må jobbe med tilgjengelighet, og setter klare standarder som må implementeres i nettsidene.

Frister for tilgjengelighetsforbedringer

Etter en overgangsperiode på tre år trer kravene i direktivet fullt ut i kraft den 28. juni 2025. Innen denne datoen må nettsider og apper til offentlige institusjoner og selskaper som tilbyr tjenester på nett være fullt tilgjengelige.

Som nevnt tidligere, finnes det unntak for mindre bedrifter med færre enn 10 ansatte og lav omsetning. Disse unntakene gjelder imidlertid bare visse kategorier, og også disse virksomhetene må sørge for at nettsidene oppfyller grunnleggende tilgjengelighetskrav.

Konkrete tiltak for implementering

For å etterleve EAA må nettsideeierne ta flere konkrete grep:

• Tekniske justeringer: Nettsideoperatører må sikre at sidene følger retningslinjer for tekstforståelighet, navigasjon og bruk av medier. Dette inkluderer implementering av alternativ tekst for bilder, undertekster til videoer, og optimal bruk av farger for personer med synshemninger.
• Tilgjengelige skjemaer: Skjemaer på nettsider, som kontaktskjemaer og bestillingsprosesser, må utformes slik at de er tilgjengelige for alle. Dette innebærer tydelige etiketter, feilmeldinger og mulighet for bruk av tastatursnarveier.
• Opplæring: Selskaper må utdanne sine ansatte i viktigheten av tilgjengelighet og hvordan man anvender riktige design- og utviklingsteknikker. Webutviklere og designere må også lære seg beste praksis for tilgjengelige nettsider.
• Kontinuerlig gjennomgang: Tilgjengeligheten på en nettside skal ikke bare sjekkes én gang. Nettsideeierne må regelmessig teste sine digitale tilbud for å sikre at de fortsatt er kompatible med nyeste standarder og teknologi.
• Rapportering: Nettsideeierne må jevnlig rapportere status på tilgjengeligheten til sine sider. For dette må det utarbeides tydelige revisjoner (audits) som publiseres på nettsiden, slik at besøkende kan forstå tilgjengelighetsnivået.

Gjennomføring av disse tiltakene sikrer at nettsidene er tilgjengelige for alle, og at virksomheter gjør nødvendige tilpasninger for å overholde direktivet.

Hva EAA betyr for nettsideutforming og utvikling

De klare tilgjengelighetskravene i EAA vil uten tvil ha en direkte påvirkning på design- og utviklingsprosessen for nettsider. Derfor er det viktig at selskaper og utviklere ser på tilgjengelighet som en integrert del av hvert prosjekt, ikke som et valgfritt tillegg.

En nettside bør ikke bare se bra ut, men også ha innhold som alle brukere, uansett evner eller begrensninger, enkelt kan få tilgang til.

Et viktig steg i denne prosessen er å behandle tilgjengelighet som en del av den helhetlige brukeropplevelsen (UX), ved å ta hensyn til behovene til alle brukergrupper.

Brukervennlighet og inkludering som designprinsipper

Kjernen i tilgjengelig design er enkel bruk og inkludering. Brukeropplevelsen (UX) må være utformet slik at den er lett og trivelig for alle brukere, uavhengig av ferdighetsnivå.

Generelt sett er tilgjengelighet i design ikke bare et juridisk krav, men også en mulighet til å utvide målgruppen og skape en inkluderende og rettferdig brukeropplevelse.

WCAGs rolle

EU Accessibility Act 2025 henviser eksplisitt til WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) for å sette ensartede standarder for tilgjengelighet på nettsider og mobilapplikasjoner i EU.

WCAG gir en detaljert samling kriterier og anbefalinger som sikrer at nettsider er visuelt, auditivt og interaktivt tilgjengelige.

Loven krever at nettsideeierne bruker WCAG som grunnlag for utforming av tilgjengelig digitalt innhold. Disse retningslinjene sikrer at det finnes klare, målbare og håndterbare krav som gjør det mulig for personer med funksjonsnedsettelser å få tilgang til digitalt innhold. WCAG-retningslinjene fungerer dermed som en teknisk referanse som utviklere og designere kan bruke som veiledning for å oppfylle lovens krav.

Relevante WCAG-standarder for nettsider

WCAG er delt inn i fire hovedprinsipper som skal sikre en tilgjengelig nettside. Disse prinsippene – oppfattbarhet, brukervennlighet, forståelighet og robusthet – utgjør grunnlaget for de konkrete teknikkene og kravene som må vurderes for nettsidetilgjengelighet.

De viktigste og mest relevante standardene fra WCAG for nettsider er:

1. Oppfattbarhet:

• Tekstalternativer for bilder: Alle bilder og grafikk på en nettside må ha alternativ tekst som kan leses opp av skjermlesere. Dette er spesielt viktig for personer med synshemming.
• Undertekster og transkripsjoner for multimedia: Alle videoer og lydinnhold må ha undertekster og, om mulig, lydkommentarer for å gi tilgang til døve og synshemmede brukere.
• Kontrast: Kontrasten mellom tekst og bakgrunn må være tilstrekkelig høy for å gjøre det lettere for personer med synsproblemer å lese.
• Tekststørrelse og lesbarhet: Teksten må være lett å lese på nettsiden, med tilstrekkelig linjeavstand, lettleste skrifttyper og mulighet for å justere tekststørrelse. Innholdet bør fungere godt på ulike enheter (responsivt design).

2. Brukervennlighet:

• Tastaturnavigasjon: En tilgjengelig nettside må kunne betjenes fullt ut med tastatur. Personer med motoriske begrensninger som ikke kan bruke mus må kunne navigere hele nettsiden med tastatursnarveier.
• Mulighet for fokus: Alle interaktive elementer som lenker og knapper (CTA-er) må kunne fokuseres via tastaturnavigasjon, slik at brukerne enkelt kan flytte seg fra ett element til et annet.
• Unngå tidsbegrensede interaksjoner: Nettsider bør ikke ha tidspressende elementer som utløper automatisk, for eksempel skjemaer som går ut på tid eller pop-ups som lukker seg.
• Tilgjengelige interaksjoner: Hver interaksjon på nettsiden, enten det er å fylle ut et skjema eller klikke på en knapp, skal være tilgjengelig for alle brukergrupper. Både visuelle og akustiske signaler må vurderes for brukergrensesnittet.

3. Forståelighet:

• Klart språk og struktur: Nettsiden må være skrevet i et klart og enkelt språk som er lett å forstå for alle brukere. Komplekse formuleringer bør unngås eller forklares.
• Forutsigbar navigasjon: Brukere skal alltid kunne orientere seg godt på en nettside, for eksempel ved å alltid vite hvordan de kommer fra en side til en annen eller hvordan de bruker en funksjon.
• Feilmeldinger og korrigeringer: Ved feil (f.eks. ved utfylling av skjema) må nettsiden vise en enkel og forståelig feilmelding som hjelper brukeren å rette feilen.

4. Robusthet:

• Teknologikompatibilitet: Nettsider må utformes slik at de fungerer med hjelpemidler som skjermlesere, talegjenkjenningsprogrammer eller stemmestyringssystemer.
• Fremtidssikring: Nettsiden bør utvikles slik at den forblir kompatibel med fremtidige teknologier og webstandarder. Den må jevnlig gjennomgås for teknologiske oppdateringer.

Ved å implementere disse WCAG-standardene sikrer nettsideeierne at nettsidene deres er tilgjengelige for alle brukere, inkludert personer med ulike funksjonsnedsettelser. I tillegg optimaliseres den generelle brukeropplevelsen.

Sanksjoner ved manglende etterlevelse

EU Accessibility Act 2025 fastsetter klare konsekvenser for nettsider eller deres operatører som ikke følger tilgjengelighetskravene. Disse sanksjonene skal sikre at tilgjengelighet ikke bare blir oppfattet som et frivillig tiltak, men som en juridisk forpliktelse som må overholdes.

Konsekvensene ved manglende etterlevelse kan ha både juridiske og økonomiske følger, og de er rettet mot å gjøre de digitale tilbudene tilgjengelige for alle brukere.

Mulige straffer og konsekvenser ved manglende overholdelse

Straffene for brudd på EU Accessibility Act 2025 varierer avhengig av alvorlighetsgrad og selskapets størrelse. I de fleste tilfeller ilegges bøter som kan baseres på selskapets omsetning. Bøtenes størrelse varierer mellom land, men EUs generelle krav setter rammene.

Mulige konsekvenser inkluderer:

• Bøter: Som regel fastsettes straffen basert på selskapets årlige omsetning. Selskaper med høyere omsetning kan forvente strengere straffer.
• Utestengelse fra offentlig finansiering: Selskaper som bryter tilgjengelighetskravene kan miste tilgangen til visse offentlige tilskudd eller støtteordninger.
• Offentliggjøring av brudd: I noen tilfeller kan bruddene bli offentlig kjent, noe som kan skade selskapets omdømme og føre til tap av kunder.
• Begrensninger i markedstilgang: Selskaper som ikke implementerer tilgjengelighetskravene kan i visse tilfeller bli ekskludert fra markedet, noe som er en alvorlig konsekvens for leverandører av produkter og tjenester med nasjonalt eller internasjonalt marked.
• Krav om forbedring: Det kan også pålegges plikt til raskt å forbedre eller tilpasse det aktuelle tilbudet.

Sanksjonene rammer ikke bare store, internasjonale selskaper, men også små og mellomstore bedrifter som opererer i EU og tilbyr digitale tjenester.

Juridiske og økonomiske risikoer

De juridiske risikoene for selskaper som bryter kravene i EU Accessibility Act 2025 er betydelige. Det kan påløpe bøter, men også søksmål fra berørte brukere eller organisasjoner som krever tilgjengelighet. Dette kan føre til lange og kostbare rettsprosesser som kan skade selskapets omdømme.

Økonomiske risikoer finnes også i form av tapte inntekter. En utilgjengelig nettside mister en betydelig del av potensielle kunder, særlig personer med funksjonsnedsettelser som er avhengige av en tilgjengelig brukeropplevelse. Selskaper kan miste både kunder og omsetning som følge av dette.

Samtidig tjener selskaper som investerer i tilgjengelighet på å unngå disse risikoene, samtidig som de styrker sitt merkenavn og utvider målgruppen. En tilgjengelig nettside er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også en konkurransefordel i det digitale markedet.

Tilgjengelighet: en verdifull investering

EU Accessibility Act 2025 representerer et avgjørende steg mot en digital fremtid uten barrierer. De viktigste kravene i loven – at nettsider og mobilapplikasjoner skal være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser – har som mål å sikre at digitale tjenester er tilgjengelige for alle borgere. Nettsideeierne må nå utforme sine sider i tråd med WCAG-retningslinjene og regelmessig kontrollere at det digitale innholdet fortsatt er tilgjengelig.

Å implementere tilgjengelighet er en investering i fremtiden og derfor essensielt for langsiktig suksess for nettsider. Sørg derfor for å sette av nødvendig tid til å oppfylle kravene. Dette vil bidra til å minimere risikoen for juridiske og økonomiske konsekvenser, samtidig som du bygger lojalitet hos kunder og legger til rette for vekst i en inkluderende digital verden.